Jeg har vært på apoteket.
Jeg skal på sykkeltur, sier jeg. Jaha, sier damen bak skranken. Ja, så jeg trenger litt forskjellig, sier jeg mens jeg skjønner at hun nå vil vise meg det lekre, allerede ferdigsnekrede førstehjelepsskrinet. Jeg tror jeg heller vil kjøpe ting enkeltvis, sier jeg. La oss begynne med sår. Så plukker vi ned fra hyllen enkelmannspakker, strips og plaster. Damen må hente en kurv. Vi fyller den med pyrisept og bomull. Jeg peker, mens damen følger etter og fyller kurven. Jeg kommer til å få vondt, sier jeg. Fire pakker voltarol, takk. Og litt ibuxer og parasetter. Damen plukker de billigste typene. Fint for meg, for jeg aner at denne kan bli en dyr affære. Til slutt vil jeg ha en solkrem. Da lurer damen på hvor jeg skal sykle. Til Roma, sier jeg. Damen blir stille. Hakepartiet synker en centimeter, og hun kommer med et kort....øh? Ja, sier jeg. Til Roma altså. I mai.
Jeg får faktor 30 for ansiktet og 25 for kroppen.
Det får være bra.
Nå kan hva som helst skje. Jeg er forberedt!
 |
| Håper denne forblir lukket! |
 |
| Det koster å skulle tenke seg at det kan gå galt! |
 | |
| Tar ingen sjanser! |
Har du også med sånn plasterteip til å klistre fast plaster på sånne steder plaster ikke vil sitte fast (mellom tær og sånt)?
SvarSlettHilsen en annen som ikke tar sjanser :)
Haha, ja jeg har sånn hvit tynn plastersak. Dette skal gå veldig bra altså! :)
SvarSletthaha, jeg ler! og jeg lo da jeg satt på stolen i hjørnet på apoteket og så hun apotekerdama fylle kurven med det ene og det andre. hun ble litt satt ut, stakkars!
SvarSlettLiker post-it-lappene! Og håper dere ikke får bruk for innholdet ;-)
SvarSlett