Jeg er så heldig at jeg er omgitt av mange fine venner, og Solfrid er en av dem. (Burte nok ha hett Solfryd!) I går la jeg i vei oppover Drammenselva, med hjem-til-Solfrid som mål. Det vil si litt nord for Jevnaker. Som den litt morgentrøtte typen jeg er, kom jeg ikke avgårde før nærmere 12.30. Dermed gikk dagen fort der jeg forsøkte å tenke lange tanker mens jeg syklet mot vinden på vestsiden av Tyrifjorden. Men da det begynte å bli sent, jeg begynte å få vondt i kneet og ikke minst, jeg innså at jeg egentlig ikke er typen til å tenke lange tanker ringte jeg Solfrid. Og Solfrid satte seg i bilen og hentet meg på Klækken. Da hadde jeg syklet ni mil. Vel hjemme hos Solfrid fikk jeg både varm dusj, deilig middag og en øl. Hvilken lyx!
Og etter denne samtalen gikk jeg å la meg.
Solfrid: Er du sliten?
Jeg: Ja.
Solfrid: Ja, for du er veldig stille til å være Maren.
Jeg sov godt!
 |
| Fine Solfrid og fine hesten. |
 |
| Koselige huset til Solfrid. |
Tross litt vondt kne og sannsynligvis dehydrering, (tidenes hodepine på morgenen), syklet jeg like godt tilbake igjen også, men i dag langs både Steinsfjordens og Tyrifjordens østside. MYE hyggeligere! Anbefales!
 |
| Tyrifjorden |
Syv timer senere, hjemme hos moren og faren, ventet et deilig påsketapasbord...
Topp stemning!!!
fine Solfryd! :) hun er snill som hentet deg da du var sliten, og gav deg øl!
SvarSlettEnig!
Slett