Dag 10
101,29 km
Total: 933,9 km
Dagen vi krysset grensen til Nordrhein-Westfalen og fikk klem av en restauranteier.
Våknet til gørrkjedelig vær, men jeg, som har dyrt regntøy, frykter ikke regnet. Men i dag var det ikke bare regn, men det var grisekaldt. Men etter enda flere åkrer, kuer, rapsåkre og hester varmet tidvis solen littegrann. Ellers var det flatt og fint å sykle og vi hadde fint driv. Kneet mitt har murret massivt de siste dagene, men jeg spiser voltarol og håper på det beste.
I Petershagen endte vi opp på en itaiensk pizzeria nok en gang. Det var egentlig ikke plass til oss, men de flyttet bare på gamlemor som bare tok opp plass, så skulle vi få et bord. Det viste seg at pizzabakerdamen hadde bursdag og alle i lokalet fikk grappa i glassene og alle måtte være med å skåle. Innehaveren spurte om vi var på feire, og da kunne jo vi fortelle at vi skulle sykle til Roma. Da begynte mannen å snakke om en venn som hadde syklet hele Italia, og hadde han ikke før sagt det dukket denne mannen opp. En ordinær mann, som var lærer i videregående, men som altså syklet. Mye. Han hadde ikke bare syklet i hele Italia, han hadde syklet i nesten hele Europa og verden. Til og med i Norge. Fra Kristiansand til Trondheim. Før vi gikk hjem fikk vi både klem og lykkeønskninger av innehaveren.
 |
| Klar for sykling i regn. |
 |
| Stadig lenger syd. |
 |
| En real lunch. |
 |
| En bitte liten italiensk pizzeria i Petershagen. Mannen til høyre eier stedet og mannen til venstre (altså ikke faren) har syklet lengre turer enn både Maren og faren. Blandt annet i Norge! |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar